Å være med på en valpefødsel er nervepirrende greier. Spesielt sånne lange, harde. En føler seg ganske fortvilet og ikke minst hjelpeløs når minuttene tikker og blir til timer, og det står i boka at det ikke må gå mer enn så og så lang tid før noe MÅ skje etter f.eks vannet går, eller pressveene starter. Puh! Og sånt skjer selvsagt midt på natta og det er langt til dyrlegen som har vakt, som i tillegg på vekkes. Da er det godt å ha gode oppdretterkollegaer en kan vekke midt på natten og spørre om ting, og få litt psykisk støtte av! :-)
Fler bilder HER
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar